Mandag 23. Februar: I går kveld sovnet Maja klokka 1930 så i morges våknet hun klokka 0700 med at hun måtte tisse og så var dagen startet. Greit den startet på en rolig måte med å se på barne-tv så det var en fin måte og starte dagen på.
I dag skulle Maja i MR og ta en beinmargaspirasjon. MR tar de for og kunne se hvordan kreftcellene har reagert på cellegiften. Når de tar en MR kan de se hvor mye hovedsvulsten har minket. I tillegg kan de hvor mye av spredningen har minket på lever og lymfeknutene. Beinmargsaspirasjoen tar de for og se om beinmargen er fri for kreftceller. Når Maja skulle i sovenarkose er det vanlig at de rett før sovner så blir de litt artige. Så når rett før Maja sovnet så snur hun seg mot meg, gliser rått og sier: Pappa ser du ballongene jeg blåser opp? Så begynte øynene og rulle så var hun sovnet.
Det tok nesten to timer før jeg ble oppringt og kunne komme opp på oppvåkningen. Når jeg kom opp dit var Maja skikkelig trøtt og sov nesten en time før hun våknet ordentlig. Men siden hun hadde tisset når hun var i narkose i dag, var hun uten truse når hun våknet så skjønte hun ingenting. Men når jeg forklarte henne hvorfor sa hun bare ja men da må jeg få en ny når vi kommer ned, så var det helt greit.
Når vi kom ned på rommet var Niklas innom og snakket med oss og han sa at de var fornøyde med at det de kunne kjenne fysisk så er hovedsvulsten gått kraftig tilbake. Fra at vi kunne se svulsten så var Niklas nå usikker på om det var svulsten han kjenner når han klemmer på magen eller om det leveren han kjenner. Så en ting er sikkert, hovedsvulsten har hatt en kjempebra respons på cellegiften. Derfor er det spennende i morgen når vi får mest sannsynlig (vist ekspertene får tid til å se på bildene) får tallfestet størrelsen på svulsten nå som den er blitt mindre.
Maja var sulten i ettermiddag og siden hun ikke har fått middag sa hun at hun ville spise pølse. Så da var det opp i kiosken og spise. Vi ble sittende oppe i inngangen i nesten en time der vi satt og koste oss med pølse og brus. Så var det tid for is når vi kom ned på rommet.
Alt i alt tror jeg Maja er veldig godt fornøyd med dagen, så nå er det bare å håpe at vi slipper så tidlig herfra at vi rekker ett fly hjem i morgen.