Onsdag 7. Januar: Dagen startet på samme måte som tirsdag ble avsluttet. Rolig og fin i kroppen, bortsett fra høyre albue. Der dunket det og var vondt og bøye armen, Har nemlig funnet ut at jeg skal trene en del når jeg er på sykehuset. Både for og komme i bedre form og ikke minst svi av litt energi. Det er ganske utrolig kor mye energi man får av og bare sitte på ræva og tenke stort sett hele dagen. Siden jeg ikke har trent noe på en stund startet jeg veldig rolig, veldig lite belastning men tydeligvis ikke lite nok belastning. Men heldigvis fikk jeg skrevet ut litt betenelsesdempende medisiner av en assistentlegen på avdelingen, Tusen takk. Denne dagen skulle det kun være en Computertomografi (forkortet CT), som skulle gjøres. De skulle gjøre den for og sjekke om de fant noen spredning til lungene, det de var litt spente på var om Maja klarte og ligge i ro lenge nok til at de fikk tatt bildene. Vi fikk låne med oss en cd spiller og en cd med eventyr fra leketerapien sånn at Maja kunne ha noe å tenke på, roe seg litt når de tok bildene. Vi var litt spente når vi kom opp til røntgenavdelingen. Men det viste seg at det var ikke noe problem, Maja var rett og slett superflink. Men det hjalp nok at mamma ble med inn for å holde i handa. Da var det større problemer med CT maskinen siden de ikke lages for barn så de må ha ett par forsøk for og få den rett innstilt men de fikk nu gjort det og bildene ble tatt. Enkelt og greit. Da var det bare å rusle ned i avdelingen og vente videre. Ettermiddagen gikk med til å lage dørskiltet til Maja. Du vet at når du lager eget dørskilt blir du lenge og mye på sykehus. Så fikk vi Dr Niclas på besøk. Jeg må bare si at denne mannen skremmer meg litt. Så langt har ikke han kommet med en eneste god nyhet. Det sliter ganske på når han kommer inn. Du merker at kroppen spenner seg og klumpen i magen kommer. Men det kommer nok til å forandre seg når han kommer med gode nyheter. Nyhetene denne dagen var at de hadde funnet noen skygger på høyre lungesekk som de ikke likte, men de var ikke sikre på hva det var. Men lungene var ellers fine. Ellers fikk vi besøk av han far denne dagen, han hadde jo en liten ulykke før jul der han klarte og kappe noen sener i venstre tommel så han var for og få sjekket at alt gror slik det skal. Var lykke for store og små, for han hadde med tegninger fra Malin.
Torsdag 8. Januar: Denne dagen skulle det skje store ting. Maja skulle i full narkose og de skulle ta biopsi av hovedsvulsten til Maja. I tilegg skulle de ta en benmargsprøve der de stikker en nål inn i hoftebenet og suger ut litt benmarg. En spinalpunksjon sto og på dagsordenen. Siste de skulle gjøre denne dagen var og legge inn ett Hickman kateter. Det er ikke et vanlig urinkateter som jeg og Lisbeth først trodde. Men en slange som opereres inn i noen av de blodårene som ligger nært hjertet. Dette er for at gjennom dette kateteret kan de sette nesten all medisin og blodprøver. Dette er nok noe Maja blir og sette pris på etter hvert som hun blir og ta mange blodprøver. I tillegg kan de samle stamceller fra denne siden det er noe som Maja kan trenge senere i behandlingen vist det skal bli nødvendig. En annen fordel med Hickman kateteret er at det blir å sitte inne helt til Maja blir frisk. Så denne ene operasjonen blir og hjelpe Maja lenge, så det er en veldig bra sak hun har fått. Selv om det er skummelt som faen å sende en liten jente på 3 år inn i ett operasjonsrom, så vet vi at det er helt nødvendig for at Maja skal bli frisk. Når man snakker om skummelt så er det ganske skummelt og se når de legger ho i narkose selv om man vet at det er trygt. Det som gjorde ekstra nervepirrende var de skulle stikke i inn i svulsten noe som er mere risikofylt siden Nevroblastomsvulster er en av få svulster som også produserer hormoner så kan svulsten utskille mye adrenalin. Dette kan føre til høyt blodtrykk under operasjonen og er ikke gunstig for Maja under ett slikt inngrep. Maja ble lagt under kniven ca kl 10 og da var det bare å rusle med og vente på at de skulle ringe fra oppvåkningen slik at vi kunne komme opp til henne. Vi viste at det kom til og ta ca 2 timer så da var det bare og sette seg ned og slappe av. Når vi fikk beskjed om at hun var kommet fikk vi lov til og begge og være der selv om det vanligvis ikke er lov og være mere enn en forelder inne på oppvåkningen men siden det var lite andre barn som var der fikk vi lov begge to. Det var ganske så godt for når vi kom opp var Maja halv våken og småkvalm så vi hadde knapt satt oss ned før den første spystråla kom mellom bena mine, Men er man hjelpepleier så er ikke spy noe man er redd for, Siden Maja var så kvalm og fikk hun noe kvalmestillende som hadde en fin bivirkning nemlig at hun ble mere søvnig. Så når vi kom ned til avdelingen sov hun til klokka var 5. Når hun våknet da hun skjønn for det hun sa da var bare: God Morn pappa, er det morra nu. Så smilte hun ett skjønt smil. Hun var jo ganske så sulten siden hun hadde fastet siden klokken var 24. Så nå skulle det spises og når vi spurte henne hva hun ville ha var det kun en ting som hun ville ha. Vaniljesaus. Så da var det og hente vaniljesaus. Ikke 1 glass ikke 2 men 3 glass var det hun klarte å trykke i seg. Når hun var god og mett skulle hun ut på tur. I avdelingen har nemlig en knakende fin rød sykkel som Maja har beslaglagt. Så det var bare og rusle etter. det fine med sykehuset i Tromsø er at det er masse fine korridorer som man kan sykle i, Det er rett og slett en fin plass og gå oppdagelsesferder i. Når hun var ferdig med og sykle var det og finne sengen og ett glass med Vaniljesaus.
Fredag 9. Januar: En dag der ingen undersøkelser skulle gjøres, Men dette var dagen da Lisbeth skulle dra hjem til Bodø for og feire Malin sin 6 års dag. Hun er blitt en stor jente denne snuppa. Mens planen var at jeg og Maja skulle reise hjem på lørdag. Men siden en liten feilkomunikasjon gjorde det at jeg trodde at vi måtte fra opp søndag bestemte jeg at jeg og Maja dro hjem allerede denne dagen. Men først måtte timene gå og takket være en liten musikkstund på leketerapien. Der var det flott stemning og vi sang om klokker Hansen og mange fine snøsanger. Maja ble litt snurt over at de ikke kunne Bodø City Bodø Bu med tungtvann men den skal vi nok få lært de før vi har fått Maja frisk. Ett annet mål jeg har er at minst 1 glimtsang skal læres der. Men så var klokken slagen og Lisbeth dro til Bodø først siden jeg og Maja skulle dra noen timer etter Lisbeth. Da var det godt for Maja å finne senga og slappe av noen timer før vi satt og på flyet og kom hjem til delig burøylukt. Det er rart med det men jeg synes det er deilig og komme ut av flyplassen hjemme i Bodø og få lungene fylt med deilig Bodøluft. Det er noe helt spesielt med den lufta som er hjemme. Dr Niclas var innom og kom med gode nyheter, Eller vertfall halvgode nyheter. Benmargsprøvene var ganske fine. De hadde sett på prøvene i mikroskop og en annen testmaskin og ingen av dem hadde funnet noe annet benmargsceller. De skulle kjøre cellene gjennom en test til før de kan si at beinmargen er helt fin men dette var veldige gode nyheter før vi tok helg og kom oss hjem til Bodø og Malin.
