Fredag 19. november: Så er første uka på sykehuset snart gjennomført. Det skal bli godt med to dager fri nå, er lange dager og Maja er mer sliten enn vanlig. Men hu er i fin form og stort sett i godt humør. Malin er også sliten etter å ha vært på lekestua i lag med andre unger hele uka. Selv om hu ikke deltar på alle aktivitetene er hun med å ser på og fanger opp mye av det som blir sagt. Innimellom finner hun noen å leke med og det går over all forventing. Hu er kjempetøff og hiver seg med. Lekestua her er flott. Mange frivillige som jobber her hver dag og organiserer masse aktiviteter. Full rulle og et lydnivå vi aldri har opplevde på norske sjukehus. Her foregår alt høyt og voldsomt =) Men jentene storkoser seg og vil ikke gå hjem når de stenger halv fire, og det er jo et godt tegn.
I løpet av uka har vi fått treffe stort sett alle som skal ha med Maja å gjøre. Leger, sykepleierteam, sosialarbeideren osv. Masse folk og mye å holde styr på for oss voksne. Men alle er utrolig snille og hjelpsomme og veit ikke hva godt de kan gjøre for oss. Sosialarbeideren vår Meredith ordna oss vogn på onsdag og det gjør alt mye lettere. Vi er mye ute å går i gatene på ettermiddagene å kikker og suser, så Maja var utslitt da vi kom tilbake til hotellet de første dagene. Men nå går det bare godt. I tillegg har Meredith ordna oss rom på Ronald Mcdonalds house fra mandag. Det blir veldig bra, der bi vi å bo i lag med andre familier med kreftbarn. Der er det mye aktiviteter for ungene og noe for oss voksne. Så det har vi trua på bi flott.
I går (torsdag) hadde endelig legen til Maja tid til å prate lenge med oss, og her snakker vi lenge. Etter å ha snakka ferdig om Maja og behandling, fikk vi god innføring i gatenettet, severdighetene i byen også tegna han kart til oss og prata masse. Han syns det er så artig at vi er interessert i å se oss omkring her og ville fortelle om alt. De syns det er kjempe artig å høre om Norge og de skryter masse av Dr. Joggi. Dr Kushner syns han er drøm og samarbeide med og skulle gjerne truffet denne fantastiske legen. Det er litt av en attest og få tenker vi.
Vi har stortsett vært på sjukehuset fra 09 til 1600 pluss hver dag, så er lange dager. Etterpå går vi rundt og tusler i byen og spiser middag og koser oss. Jentene har funnet Mc Donalds, men vi prøver å fore de med litt anna innimella =) Dr. Kushner sin sekretær laget en liste til oss over restauranter vi burde prøve, vi satser på at vi kommer oss gjennom listen.
Maja har hatt MR tre dager på rad. I MR teamet er det en finsk mr tekniker (som snakker svensk) som har hatt Maja og var litt godt og ha noen som snakker skandinavisk till oss. En annen ting som er hyggelig er at alle vi har snakket med er opptatt av norge. De lurer på hvordan det er og bo der. Om det er kaldt hva vi spiser og sånne ting. Så det er litt artig og være en liten eksotisk del i denne verdenen. '
De er kjempimponerte over alt Pue har lest om behandlinga, det gjør alt så mye enklere for dem å forklare og være sikre på at vi forstår. Er stort sett Pue som står for pratinga for han er god i engelsk. Men jeg syns det er mye lettere å få med seg det som bi sagt enn jeg hadde trudd på forhånd, så noe lærdom har jeg vel gjemt sia skola =)
