2 juni: Da er vi kommet oss hjem og har vært hjemme noen få dager. Vi kom hjem på søndag og det er bestandig godt og komme hjem.
Dagene i Tromsø har gått fort siden vi har vært så sosiale denne gangen, ikke mindre enn to ganger dro vi i samlet flokk fra sykehuset og spiste. Tirsdag var vi på peppes pizza og onsdag var vi på en liten pizza plass som het La esperanza. Det gjorde veldig godt og komme seg litt ut av sykehuset og ikke bare sitte inne på avdelingen.
Når det gjelder kuren til Maja gikk den helt perfekt. Maja tar cellegiftkurene uten noen som helst problemer. Ikke blir hun kvalm og ikke noe uvel i det hele tatt. Maja tar kurene så bra at dr Tore at kommenterte at hun tok kurene veldig bra. Jeg måtte da spørre han om det hun tar kurene bra har noe og si for virkingen av cellegiften og da sa han det hadde ingen sammenheng. Bare at hun var heldig som ikke fikk så mye plager av cellegiften. Eneste som man kan merke det på Maja er at hun blir litt slapp men det er ikke noe problem siden hun da holder seg i ro og jeg må bare innrømme at jeg liker best at hun holder seg i ro når hun er koblet til slangene. Hun er jo blitt så vant til dem at hun glemmer hun har de av og til. Så ett par ganger har vi måttet si til Maja at hun har slanger så hun ikke bare går og trekker de ut.
I dag var vi på sykehuset her i Bodø og tok de første blodprøvene og starter på Naupogen igjen. Blodprøvene var helt greie hB var bra og det vi må følge mest med nå er blodplatene siden de er på tur nedover. Men det er jo bare greit siden det er ett tegn på at cellegiften virker slik den skal. Så da er det bare og følge med på de og blir de lave blir det påfyll.
Vi skal opp til Tromsø igjen den 9 juni for en runde med prøver og evaluering etter de to TVD kurene som Maja nu har hatt og jeg må ærlig innrømme at det blir veldig spennende og høre hva de har og si om virkningen de to kurene har hatt. Vist alt går slik vi håper har hovedsvulsten til Maja blitt veldig mye mindre og beinmargen blitt helt ren og fri for kreftceller.
I dag er det 5 måneder siden vi fikk beskjeden om at de hadde funnet svulsten til Maja. Det er veldig snodig og tenke på at det er så lenge siden beskjeden kom. En ting er sikkert tiden har gått veldig fort.
